Nesten 55 millioner mennesker står overfor ytterligere mat- og ernæringsusikkerhet i Vest- og Sentral-Afrika i løpet av regionens tre måneder lange magre sesong fra juni til august, ifølge FNs verdensmatprogram (WFP) sa på fredag.
Dette er en økning på fire millioner i antall mennesker som for tiden sliter med matusikkerhet i den regionen.
Mali står overfor den verste situasjonen – rundt 2,600 mennesker der antas å oppleve katastrofal sult – IPC matklassifiseringsindeks fase 5 (les forklaringen vår på IPC-systemet her).
"Tiden til å handle er nå. Vi trenger at alle partnere trapper opp, engasjerer, tar i bruk og implementerer innovative programmer for å forhindre at situasjonen kommer ut av kontroll samtidig som vi sikrer at ingen blir etterlatt, sa Margot Vandervelden, WFPsin fungerende regiondirektør for Western Afrika.
Økonomiske utfordringer og import
De siste dataene viser at økonomisk uro inkludert stagnerte produksjon, valutadevaluering, økende inflasjon og handelsbarrierer har forverret matkrisen i Nigeria, Ghana, Sierra Leone og Mali.
Disse økonomiske utfordringene så vel som drivstoff- og transportkostnader, sanksjoner fra det regionale organet ECOWAS og restriksjoner på agropastorale produktstrømmer, har bidratt til en kraftig økning i kornprisene i hele regionen – en økning på mer enn 100 prosent de siste 5 årene.
Hittil har kornproduksjonen for jordbrukssesongen 2023-2024 hatt et underskudd på 12 millioner tonn mens tilgjengeligheten for korn per person er ned to prosent sammenlignet med regionens siste jordbrukssesong.
For tiden er Vest- og Sentral-Afrika avhengig av import for å tilfredsstille befolkningens matbehov, men økonomiske vanskeligheter har økt kostnadene ved import.
WFPs Ms. Vandervelden sa at disse problemene krever en sterkere satsing på «resiliensbyggende og langsiktige løsninger for fremtiden til Vest-Afrika."
Sjokkerende høyder
Underernæring i Vest- og Sentral-Afrika har steget til en sjokkerende høy rate med 16.7 millioner barn under fem år opplever akutt underernæring.
Mer enn to tredjedeler av husholdningene sliter med å ha råd til sunne dietter, og åtte av 10 barn, fra seks til 23 måneder, mangler inntak av mat som er avgjørende for deres optimale vekst og utvikling.
«For at barn i regionen skal nå sitt fulle potensial, vi må sørge for at hver jente og gutt får god ernæring og omsorg, lever i et sunt og trygt miljø, og får de rette læringsmulighetene,” sa Gilles Fagninou UNICEF Regiondirektør.
Deler av det nordlige Nigeria opplever også mange tilfeller av akutt underernæring hos rundt 31 prosent av kvinnene i alderen 15 til 49 år.
Fagninou forklarte at styrking av «utdanning, helse, vann og sanitær, mat og sosial beskyttelse» kan resultere i varige forskjeller i barnas liv.
Bærekraftige løsninger
FN-organisasjoner Food and Agriculture Organization (FAO), FNs barnefond UNICEF og WFP, oppfordrer nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner, sivilsamfunn og privat sektor til å etablere bærekraftige løsninger for å styrke og støtte matsikkerhet og øke landbrukets produktivitet.
Disse løsningene bør også lindre de negative effektene av økonomisk volatilitet, sa de.
Det er også en forventning om det regjeringer og privat sektor bør gå sammen for å garantere menneskerettighetene til mat for alle.
UNICEF og WFP planlegger å utvide nasjonale sosiale beskyttelsesprogrammer til Tsjad og Burkina Faso, ettersom millioner av mennesker i Senegal, Mali, Mauritania og Niger har dratt nytte av slike programmer.
I tillegg FAO, landbruksutviklingsfond IFAD, og WFP har samarbeidet på tvers av Sahel for å utvide "produktiviteten og tilgangen til næringsrik mat gjennom programmer for motstandsbygging."
Dr. Robert Guei, FAOs subregionale koordinator for Vest-Afrika og Sahel, sa at når man reagerer på disse tilfellene med mat- og ernæringsusikkerhet, er det viktig å fremme og støtte politikk som vil oppmuntre til «diversifisering av planter, dyr, og akvatisk produksjon og bearbeiding av lokal mat».
Han sa at dette var "avgjørende ikke bare for å sikre sunne, rimelige dietter hele året, men også og fremfor alt for å beskytte biologisk mangfold, med potensial til å dempe virkningene av klimaendringer, og fremfor alt for å motvirke høye matvarepriser og beskytte levebrødet til den berørte befolkningen».
