Over en måned fra fristen gitt av EU-kommisjonen for betaling av oppgjør til fremmedspråklige forelesere (Lettori) for flere tiår med diskriminerende behandling, vedtok Meloni-regjeringen sist torsdag et lovdekret som fastsetter en 90-dagers periode for administrativ behandling. ordninger for å betale kompensasjonen må sluttføres.
I sin januar pressemelding Kommisjonen kunngjorde fremskritt av overtredelsessak til stadiet med begrunnet uttalelse, og minnet Italia om at forlikene forfaller i samsvar med dommen i tvangsfullbyrdelsessaken C-119 / 04, den siste av fire avgjørelser fra EU-domstolen (CJEU) til fordel for Lettori i en rettslinje som strekker seg tilbake til banebrytende Allué-kjennelse av 1989. Som all vedtatt italiensk lovgivning, ble dekretloven publisert i Offisiell Tidende.
Artikkel 38 i dekretloven oppdaterer en lov fra 2017, hvis vilkår lovfestet for adopsjon innen 90 dager etter et interministerielt dekret hvis bestemmelsene skulle løse Lettori-spørsmålet. Seks år etter dekretloven endrer 2017-loven for å tillate ytterligere 90 dager for et annet interministerielt dekret for å løse spørsmålet. Lovverket gir også straff for ikke-samarbeidende universiteter.
Som 30. maith nærmer seg, en dag Lettoriene har kommet for å ringe Pilar-Allué-dagen i pågående markering av sin seier fra CJEU i 1989 på den datoen, reagerte Lettori ved universiteter over hele Italia rasende på den siste utsettelse av sakens oppgjør. Responsen fra den pensjonerte skotske foreleseren Anne Marie McGowan, som over en 40-årig lærerkarriere ved La Sapienza-universitetet i Roma og Tor Vergata-universitetet Roma aldri jobbet under forhold med likebehandling, var representativt.
Anne kommenterte:
"Implisitt i oppdateringen av 2017-loven er en erkjennelse av at en Lettore-lov som har vært nesten seks år på lovboken aldri har blitt implementert. I løpet av denne seksårsperioden har mange kolleger gått av med pensjon. Andre har gått bort uten noen gang å ha mottatt rettferdighet. Og disse seks årene er bare slutten av en tidslinje for unndragelse av traktatforpliktelser som strekker seg helt tilbake til Allué. Kommisjonen kan rett og slett ikke fortsette å hengi seg til Italias frekkhet og utstrakthet.
Artikkelen "Italia, en prøvesak av effektiviteten av krenkelsessaker mot en mest uforsonlig medlemsstat” gir konteksten til en sak som plager forskere i overtredelsessak og EUs samvittighet. Kunsten. 228 tvangsfullbyrdelsesprosedyre og de medfølgende pengestraffene ble utformet for å bringe stans for ikke-implementering av tidligere førstegangsavgjørelser om brudd. Men den nåværende overtredelsessaken ble åpnet for unndragelse av en faktisk tvangsfullbyrdelse. Derfor gir Italias uforsonlighet rom for en karusell av unndragelse som kan fortsette på ubestemt tid under dagens ordninger.
Ved å plassere retten til likebehandling i sammenheng med de generelle rettighetene til europeiske borgere, uttaler kommisjonen at retten «kanskje er den viktigste rettigheten under fellesskapsretten og et vesentlig element i europeisk statsborgerskap». Lettori-saken viser tydelig at denne antatt hellige traktatretten kan holdes tilbake i løpet av en arbeidstakers hele karriere. Videre kan det holdes tilbake ustraffet under dagens ordninger.
«La Sapienza»-universitetet i Roma gir et lærerikt eksempel på feillesninger av EU-rettferdighet som har prøvd og irritert Lettori over hele Italia. "La Sapienza" var ett av seks eksempeluniversiteter hvis arbeidskontrakt ble brukt av kommisjonen for å bevise diskriminerende arbeidsforhold i bruddsak C-212 / 99. Oppfølgingssak C-119 / 04 for manglende gjennomføring av C-212 / 99 var å tildele Lettori en rekonstruksjon av karriere basert på minimumsparameteren deltidsforsker eller mer gunstige betingelser vunnet.
Likevel la La Sapienza-administrasjonen aldri senere inn en klausul i arbeidskontrakten for å erkjenne C-119 / 04 kjennelse. En rekonstruksjon av karriere basert på minimumsparameteren deltidsforsker ville gitt en lønn lavere enn kontraktslønnen. Derfor mente administrasjonen at ved å la sine Lettori-ansatte opprettholde kontraktslønnen, tildelte den den mer fordelaktige behandlingen som er foreskrevet i tvangsfullbyrdelseskjennelsen. Den åpenbare feilen i dette resonnementet var at kontrakten hadde blitt dømt diskriminerende av EU-domstolen og de mer fordelaktige parametrene som ble vunnet før lokale domstoler burde ha blitt tildelt, som kommisjonens korrespondanse til "La Sapienza" Lettori bekrefter.
Implementering av EU-domstolens håndhevingsavgjørelse innebærer bare å identifisere mottakerne av Allué-rettsvitenskapen, deres tjenesteår og den passende parameteren for å beregne oppgjøret for rekonstruksjon av karrieren. Det forvirrer Lettori at en oppgave med en slik administrativ enkelhet ennå ikke er utført. Det forvirrer Lettori også at kommisjonen har hengitt seg til bysantinske og ubrukelige ordninger fra Italias side som har komplisert betalingen av oppgjørene.
Og så. CEL.L, en La Sapienza-basert fagforening, er en offisiell klager i kommisjonens overtredelsessak mot Italia. Med bistand fra FLC CGIL, Italias største fagforening, gjennomførte den en nasjonal folketelling av arbeidende og pensjonerte Lettori som dokumenterte til kommisjonens tilfredshet manglende betaling av oppgjørene for diskriminering som følge av EU-domstolens rettspraksis. De to fagforeningene vil om kort tid møtes for å bestemme et felles svar på den nylige dekretloven.
Kurt Rollin er Asso. CEL.L-representant for pensjonert Lettori. I likhet med Anne Marie Mc Gowan jobbet han aldri under like behandlingsforhold i løpet av sin lærerkarriere ved "La Sapienza". Etter å ha reflektert over Meloni-regjeringsdekretloven, sa Rollin:
«Kommisjonen, traktatens vokter, mener at retten til likebehandling er den viktigste rettigheten under traktaten. I en komedie eller roman kan et plott der en lur stat unnslipper og unnslipper forskriftene fra en overnasjonal autoritet fremstå som morsomt. Men Italias utstrakthet og ignorering av sine traktatforpliktelser overfor Lettori har menneskelige konsekvenser som er alt annet enn morsomme. Kommisjonen må nå umiddelbart henvise saken til domstolen.»
